Forholdet mellom foreldre og barn er kanskje det mest universelle temaet i litteraturen! Fra Disney-filmer til de tyngste psykologiske romanene – familie-drama treffer oss alle. La oss utforske hvordan foreldre portretteres i bøker og hvorfor disse historiene rører oss så mye.
Klassiske foreldrefigurer som alle kjenner
Atticus Finch fra «To Kill a Mockingbird» av Harper Lee var lenge sett på som den perfekte faren. Han er klok, rettferdig og lærer barna sine om moral. Men moderne lesere har begynt å stille spørsmål ved om han egentlig er så fantastisk som vi trodde.
Mrs. Weasley fra Harry Potter-bøkene er mammaen alle ønsker seg. Hun er beskyttende, kjærlig og lager verdens beste mat. Men hun kan også være overvoktende og kontrollerende – akkurat som ekte foreldre!
Catelyn Stark fra «Game of Thrones» viser hvor langt en mor vil gå for å beskytte barna sine. Hun tar avgjørelser som forandrer hele historien fordi hun setter familien først.
Pa og Ma Ingalls fra Laura Ingalls Wilders bøker representerer den klassiske amerikanske pionerfamilien. De jobber hardt, holder sammen og lærer barna sine å være selvstendige.
Norske foreldrefigurer i litteraturen
Norsk litteratur har mange sterke foreldrekarakterer:
Kristin Lavransdatter i Sigrid Undsets trilogi er både datter og mor. Vi følger henne fra hun er ung og opprørsk til hun blir en beskyttende, men dominerende mor selv.
Henrik Ibsens skuespill er fulle av kompliserte foreldreforhold. I «Et dukkehjem» forlater Nora mann og barn for å finne seg selv – noe som var sjokkerende på 1800-tallet.
Vigdis Hjorths «Arv og miljø» utforsker hvordan barndomstraumer påvirker oss som voksne. Boka viser hvor komplisert forholdet til foreldre kan være.
Lars Saabye Christensen skriver ofte om fedre som sliter med å kommunisere med barna sine, spesielt i «Beatles»-bøkene.
Forskjellige typer foreldre i litteraturen
Forfattere bruker foreldre for å utforske mange temaer:
Den fraværende faren – Mange hovedpersoner har fedre som er døde, borte eller emosjonelt utilgjengelige (Harry Potter, Katniss i «Hunger Games», Lisbeth Salander)
Den overvoktende moren – Foreldre som kontrollerer alt (Mrs. White i «Carrie», Norma Bates i «Psycho»)
Den perfekte familie som ikke er perfekt – Familier som ser bra ut utenfra, men har mørke hemmeligheter («Big Little Lies», «Sharp Objects»)
Den enlige forelderen – Mor eller far som må klare alt alene («Gilmore Girls», «To Kill a Mockingbird»)
Foreldre som skuffer – Voksne som ikke lever opp til det barn forventer («The Glass Castle», «Angela’s Ashes»)
YA-litteratur og foreldreproblemer
Young Adult-bøker er ofte fulle av foreldredrama fordi, la oss være ærlige, det er da forholdet til foreldrene er mest komplisert!
«The Perks of Being a Wallflower» av Stephen Chbosky – Charlie sine foreldre forstår ikke depresjon og traumer «Looking for Alaska» av John Green – Miles sine foreldre er kjærlige, men ikke til stede emosjonelt «Thirteen Reasons Why» av Jay Asher – Viser hvordan foreldre kan gå glipp av alvorlige problemer «The Hate U Give» av Angie Thomas – Starr sine foreldre navigerer mellom å beskytte henne og lære henne om verden
Mamma vs. pappa i litteraturen
Det er interessante forskjeller i hvordan mødre og fedre portretteres:
Mødre blir ofte vist som:
- Beskyttende og omsorgsfulle
- Emosjonelt tilgjengelige
- Oppofrende for familiens skyld
- Men også kontrollerende eller gale (den «gale» moren er en vanlig karakter)
Fedre blir ofte vist som:
- Fraværende eller emosjonelt utilgjengelige
- Strenge og opptatt av disiplin
- Jobber for mye
- Har hemmeligheter eller problemer de skjuler
Dette reflekterer tradisjonelle kjønnsroller, men moderne litteratur utfordrer disse stereotypene mer og mer.
Hvordan foreldreroller har endret seg i litteratur
1800-tallet: Foreldre var autoritetsfigurer som ikke skulle utfordres Tidlig 1900-tall: Begynner å se foreldre som individer med egne problemer
1960-70-tallet: Opprør mot autoriteter, inklusive foreldre 1980-90-tallet: Mer fokus på dysfunksjonelle familier 2000-tallet og frem: Komplekse, nyanserte foreldreskap hvor foreldre er både gode og dårlige
Memoirs og autobiografier om oppvekst
Noen av de mest kraftfulle bøkene om foreldre er sanne historier:
«Educated» av Tara Westover – Om å vokse opp med ekstreme foreldre som nektet henne utdanning «The Glass Castle» av Jeannette Walls – Foreldre som var kreative og kjærlige, men også neglisjereste og alkoholikere «Angela’s Ashes» av Frank McCourt – Fattigdom og alkoholisme i en irsk familie «Wild» av Cheryl Strayed – Hvordan morens død endret alt
Foreldreskap som tema i norsk samtidslitteratur
Moderne norske forfattere skriver mye om foreldreskap:
«Det var en gang en drøm» av Roy Jacobsen – Om en far som prøver å forstå sin døde sønn «Begravelsen» av Morten A. Strøksnes – Familie-hemmeligheter som kommer frem «Ti over ti» av Anette Øvredal Olsen – Mor som sliter med å balansere alt «Doppler» av Erlend Loe – En far som rømmer fra familieansvaret
Hvorfor foreldre-litteratur treffer så hardt
Disse bøkene påvirker oss fordi:
- Alle har foreldre – Vi kan relatere, enten positivt eller negativt
- Foreldreskap former oss – Oppveksten vår påvirker hvem vi blir
- Kjærlighet er komplisert – Forholdet til foreldre er både det sterkeste og mest kompliserte vi har
- Universelle følelser – Skuffelse, kjærlighet, frustrasjon og savn er ting alle kjenner
- Identitet – Vi definerer oss ofte i forhold til eller i motsetning til foreldrene våre
Tips for å lese om foreldre med nye øyne
Neste gang du leser:
- Legg merke til hvordan foreldrene beskrives – hva sier det om hovedpersonen?
- Tenk på hvilke foreldremyter boka bekrefter eller utfordrer
- Spør deg selv: Hvilke foreldre ville jeg ønsket meg i denne boka?
- Se etter paralleller til ditt eget liv (men ikke ta det for personlig!)
Litteratur om foreldre viser oss at familierelationer er de mest komplekse og viktige vi har. Disse bøkene hjelper oss å forstå både våre egne foreldre og oss selv bedre.
